Jævla driit

I dag da jeg sto opp, spiste jeg usunn frokost … is, godteri og donuts : oSkal snart spise lasagne med mamma og kanskje kjæresten. Åhh, hva skal man finne på ?Her har jeg sitti i 3 timer nå. Skal vel sitte her i hele kveld å bare surfe på nettet. Hva er vitsen liksom?Men, det er jo ingenting å gjøre. Jeg blir så irritert. Også tenker jeg litt, tenk på åssen jeg kommer til å ha det når jeg kanskje skal begynne på design og håndverk til høsten : o Det er jo ikke lenge til. Tiden går jo så sabla fort..Og, jeg har snakka litt med Sina og Synne. Kanskje vi skal flytte sammen på hybel, eller finne oss et hus til en rimerlig pris i Hamar. Jeg har jo lyst til å flytte. Men, så tenker jeg. Jeg kan jo ikke flytte så langt heller. Kommer jo aldri til å se kjæresten, sikkert : ( Hva faen skal jeg gjøre.. ? Jaja, det går bra, alt ordner seg, det sier alle. Men, det er ikke sikkert.Men, jeg håper det! Åsså er det så kjedelig å sitte hjemme her alene. Det er jo egentlig så lett å bare dra på seg litt sminke å klær å stikke ut til noen venner, men.. Jeg er så giddesløs, så det gidder jeg bare ikke -.-Noen ganger kunne jeg ønske kjæresten bodde nærmere, så jeg bare kunne stikke til han.. : ( ååh …Jeg kunne skrevet så masse om det her, har noen innlegg om det fra før også. Jeg blir liksom aldri ferdig med å diskutere dette her. Det er jo utrolig fælt. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Også jeg som har blitt så glad i Lars, et forhold funker sjeldent når man bor langt unna hverandre. Og, hva kommer det da til å gjøre om 2 år, hvis jeg har flytta.. ? Jeg tenker: Tenk om det kommer til å bli slutt mellom oss, da veit jeg bare ikke hva jeg skal gjøre.Alle sier: “Du må ikke tenke sånn.. ” Men, det er ikke så lett. Og jeg tenker på det, fordi jeg har blitt for glad i han.Men, vil det egentlig komme til å vare lenge.. ? Tenk om det ikke gjør det, hva har jeg da igjen. Hva skal jeg da gjøre..Men, hvis det blir slutt, må jeg bare akseptere det, å prøve å tenke på noe annet. Og, da var det ikke ment til å bli oss.Sånn er det bare.. Det må jo være en mening med livet. Det må være en grunn til at jeg er her. Så, nå skal jeg prøve å ta meg sammen å bare prøve å leve livet å ikke tenke så mye på det som kommer til å skje, for det skjer, hvis det skjer.